OM MEG:

Helt ærlig, så har jeg store deler av livet prøvd ganske hardt å være noe jeg ikke er. 

Jeg ville ikke ta innover meg alle andres følelser og i hvert fall ikke ha en kronisk sykdom. Det tok mange, mange år, før jeg forstod hvor mye visdom som fantes i kroppen og å klare å tolke de signalene den gav meg, uten å frykte, unngå eller undertrykke de. 

Hvis jeg kunne gjort én eneste ting annerledes i livet, så ville jeg lært meg det språket kroppen snakker tidligere. Da hadde jeg unngått ufattelig mange smeller. 

Men jeg lyttet jo til kroppen hele tiden. Så hvorfor oppførte den seg ikke sånn som jeg ville?

… det jeg egentlig gjorde var å scanne kroppen for symptomer eller tegn på at noe ikke var som det skulle, så jeg kunne kontrollere at det ikke skulle skje. 

Men et nervesystem i helspenn skaper ikke rom for verken impulsivitet, kreativitet, glede eller fleksibilitet. Det er bare enormt tappende for kroppen. 

Jeg stopper meg selv her! For jeg kommer ikke til å dele de mest private delene ved alle disse livserfaringene på internett. Og det er ikke for å manipulere andres oppfatning av meg. Det handler først og fremst om respekt.

Jeg viser respekt for meg selv når jeg beskytter det som er mest sensitivt og sårbart ved meg selv. Og jeg viser deg respekt ved å ikke la deg få vite ting om meg som du ikke har gitt samtykke til at du ønsker å vite. 

Men det jeg har lyst til å si er at disse erfaringene har gjort meg sterk, motstandsdyktig og seig. Og jeg har tilegnet meg så mye kunnskap og livsvisdom som jeg aldri ville vært foruten. 

Jeg kan fortsatt bli livredd når et symptom trigger alle historiene som bor i kroppen min, men jeg er aller mest meg selv. Jeg er fortsatt like sensitiv, entusiastisk, kreativ, barnslig og har tidvis et like kaotisk følelsesliv som jeg alltid har hatt.

Og det er en god ting. For livet er utrolig fascinerende. Og ekstremt utfordrende. Og jeg elsker meg og livet mitt akkurat sånn som det er.